Matthew 27

Zuda an ŋeŋaŋ ekŋenaŋ Zisas amobotnaŋ Pailetmagen teti mebien

(Mak 15:1; Luk 23:1-2; Zân 18:28-32)

1Âpme msat msame sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ sambe ma amgalen sesewat mka temaŋgalen an damuŋ ekŋenaŋ Zisas gakikiyet zenâmti zemdelaŋ zempewien. 2Zemdelaŋ zemti betnaŋ zamti mtetim meti Loma gapmangalen amobotnaŋgat betnan bewien. An ke kwitnaŋ Pailet.

Zudasiyaŋ tapelen tage

3Âpme Zudas an zemkuku egaŋ egeyaŋ Zisaslak gakikiyet zemdelaŋ zempepeŋaŋ beme keŋaŋ gilik zeme mânep kasetnaŋ 30 silwawan mti sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ma sesewat mka temaŋgalen an damuŋ gilik zem indamti 4pigok zeye, “Neŋ an teŋ zemkuma gakikiyet zapat beme yom temaŋ tiap.”

Zeme ekŋenaŋ dunduwien, “Ke ningalen kwitnaŋ kwitnaŋ yek. Ke giti nâniknok msenik.”

5Zeme Zudasiyaŋ mânep kasetnaŋ mkoti Kawawaŋgalen sesewat mka temaŋ keŋan peme topme katimindemti mege. Meti tapelen tage. 6Kegok mme sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ekŋenaŋ mânep ke makum timtati zewien, “Mânep kapi sipgalen tosa. Ke ningalen zii zelaŋ mânep keboŋaŋ Kawawaŋgalen sesewat mka temaŋgalen tewalaŋ keŋan ku bembeyelen zemkatikbembeŋaŋ.” 7Keyepmti ekŋenaŋ zenâmti zemtâmpemti mânep ke mtati an menzim weyeyaŋ egalen msat kwitiwien ke am Zuda maŋgeen ku sokbembeŋaŋ indabembeyelen sumin. 8Kegok mti msat ke kwitnaŋ “Sip Msat” kuwienaŋ pigogat ewe makup. 9Kegok mme golaŋ zenze an Zelemaiayaŋ pigok zeyenok penaŋ bein,

“Islael am ekŋenaŋ mânep kasetnaŋ 30 silwa ke mti egat tosaŋaŋ kwititiyelen zemtâmpewien.
10Mti mânewan mtati an menzim weyayaŋgalen msat kwitiwien. Ke Amobotnaŋaŋ neŋ zemâtât neŋgenok.”
(Zelemaia 32:6-9; Zekaraia 11:12-13)

Ke penaŋ sokbeye.

Pailelaŋ Zisas gakikiyet zemdelaŋ zempeye

(Mak 15:2-15; Luk 23:3-25; Zân 18:33-19:16)

11Âpme Zisasiyaŋ Loma gapmangalen amobotnaŋgat zimosetnaŋ tapme egaŋ yaŋkwesiye, “Geŋ Zuda am ekŋengalen amobotnaŋ, ma?”

Zeme Zisasiyaŋ zeye, “Geŋ zenik kok kemak.”

12Kegok zeme sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ma sesewat mka temaŋgalen an damuŋ ekŋenaŋ Zisasiyet yom ombem zewienaŋgut Zisas ek yomepiŋ keyepm ekŋengalen zeombem zenzeŋinaŋgat dopmaŋ ŋen ku diindoye. 13Kegok mme Pailelaŋ egat pigok zeye, “Geŋ ekŋenaŋ zet sambe gâgât tabemzeip ke tatnânik ma yek?” 14Yaŋkwesiye yaŋgut Zisasiyaŋ dopmaŋ zet kwep bugan gilik zenzepiŋ mge. Kok keyepmti Loma gapmangalen amobotnaŋaŋ nâmtemtem omba penaŋ mge.

15Âpme nup kan kwep kwepgat Aŋgalalaŋ Kendoyet Loma gapmangalen amobotnaŋaŋ an mka katikŋan nup kan kwepgat an kwep ma nup kan ŋengat sepem kegogak maindemekwawetemien. Am ekŋenaŋ an kwiyet kwitnaŋ makumtemienen ke matalasim indam kwatan. 16Kan keyet an bekanaŋ kwizetpatnaŋmak ŋen mka katikŋan matatan kwitnaŋ Zisas Balabas. 17Keyepmti amnaŋ ondekme delaŋ peme Pailelaŋ pigok indayaŋkwesiye, “An kwi in neŋ belak lala kwalepema kokogalen nâip: Balabas ma Zisas am notnaŋaŋ Kilais manzeip keyet nâip?” 18Pailelaŋ Zuda am ekŋengalen am ŋeŋaŋ bembeŋin ekŋenaŋ Zisasiyet mulupmaŋgalen ma windeŋaŋgalen keŋ kuku mti ekmagen wakobien keyet egaŋ ŋep penaŋ nâŋge. 19Kegok zeme Pailelaŋ zemdelaŋ zenze munduman mka keŋan totapme imbiŋaŋaŋ mulup anaŋ zempeme egat zet zapat pigok kot zeye, “Geŋ an yomepiŋ ke kwileki ŋen msasapiŋ. Neŋ an keyet paleset ki bekan bekan alak tambuyet takimbemayet.”

20Kegok zeme sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ma sesewat mka temaŋgalen an damuŋ ekŋenaŋ an imbi sambeyet keŋin walati Pailetgat yaŋkwesime Balabas kwaletindamti Zisas gakikien pepeyelen am keŋin walabien.

21Kegok mbienaŋgut Pailelaŋ ewe am sambe pigok indayaŋkwesiye, “Eget zut kapimagengatnaŋ kwi in neŋ belak kwaletpepeyelen nâip?”

Zeme ekŋenaŋ zewien, “Balabas!”

22Zeme Pailelaŋ yaŋkwesiye, “Neŋ Zisas am notnaŋaŋ Kilais manzeip ke zigok penaŋ msap?”

Ke zeme ekŋenaŋ ilindiŋ yaŋbemti kwizet kuwien, “Tewen kume gakik!”

23Kegok zeme Pailelaŋ ewe indayaŋkwesiye, “Ek yom kwitnaŋ kwileki mgeyepm?”

Zeme ekŋenaŋ ilindiŋ kwizet kwakwak omba penaŋ mti zewien, “Tewen kume gakik!”

24Âpme Pailelaŋ egeyaŋ tapmnepe kasa ŋenzinziŋ sokbembeyelenok kok beme egaŋ ewe ŋep ku zenzeyelen. Keyepmti tu mti betnaŋ am sambeyet zikalinan zuluti zeye, “An kapiyelen gakiki ke neŋ toŋaŋ ku beyap. Ke ilinaŋgalen kwitnaŋ kwitnaŋ!”
(27:24)Betnaŋ zuluge keyet yaŋaŋ kapigok: egaŋ nânâŋaŋaŋ otnâyeen egaŋ yom keyet toŋaŋ ku bein amnaŋ nânâyelen ke mge.


25Kegok zeme am sambe ilindiŋ zewien, “Pemane egalen gakikiŋaŋgalen dopmaŋ ke nin ma nemunambanne ningat palen wembe!”

26Kegok zeme Pailelaŋ Balabas kwaletindaye. Âpme Zisas peme witikti piliŋ tewen kukuyelen an kukŋaŋbeŋgat belinan beye.

Loma kasa kuku ekŋenaŋ Zisas mobotnaŋ yaŋaŋ yaŋaŋ msawien

(Mak 15:16-20; Zân 19:2-3)

27Âpme Loma ekŋengalen kasa kuku an ekŋenaŋ Zisas aikti Pailetgalen mka temanen mmeti kasa kuku sambe ilindiŋ bembuluŋti tabien. 28Mti ekŋenaŋ Zisas ikŋaŋgalen sâkŋaŋ gulumpemti melakandu ŋamaŋ teepmaŋ ŋenaŋ miakpemti 29naman sepmeŋaŋ amobotnaŋgalen elimiaknok muŋgumti ŋokŋan peme toge. Mti takanzi ŋen betnaŋ penanen sawien. Ekŋenaŋ kwitnaŋ kwitnaŋ mbienen ke amobotnaŋgalen kataŋ miakpewien. Kegok miakpemti mamkandaŋan pedondom samti mobotnaŋ ma pep msamti zewien, “Zuda am ekŋengalen amobotnaŋ kwesiŋ mamanigaŋ mamambanik!” 30Kegok mti zawak wasekpemti takanzi mtati ŋokŋan kwep kwep meti witikbien. 31Âpme ekŋenaŋ mobotnaŋ ma pep msame delaŋpeme melakandu ŋamaŋ teepmaŋ gulumpemti ikŋaŋgalen sâkŋaŋaŋ miakpewien. Mti aikti kukuyelen wapmebien.

Zisas tewen kuwien

(Mak 15:21-32; Luk 23:26-43; Zân 19:17-27)

32Ekŋenaŋ Zelusalem mkayelen kimbalen toti mesât meti an ŋen Sailini msalengatnaŋ kwitnaŋ Saimon aikti kasa kuku ekŋenaŋ Zisasiyelen tep pupuyelen apitilimpeme puye. 33Kegok mme moti msat ŋen Ibulu ekŋengalen zeleset kwitnaŋ Golgata ke pataŋ pewien. Golgata ke nanzaŋ sakamaŋ am gakikiŋaŋgalen ŋokaset nemboŋ keyepm kwit ke “Ŋokasetgalen msat” makumtemien. 34Pataŋ pemti ekŋenaŋ Zisas wain tu sakokolokgalen munziŋ kaŋkaŋaŋmak lelimti sawienaŋ nime ŋep kumbeme wisat mge. 35Kegok mme tewen masasokpemti gwilimaŋ kuwien. Ikŋaŋ kumti sâkŋaŋ maŋge kwep bemti nanzaŋ guluk gilik mti an ŋenaŋ nanzaŋ omba kumtiwien kataŋ saŋgum melakanduŋaŋ kwep kwep kalaŋ tiwien. 36Mme delaŋ zeme ke totati Zisasiyet damuŋ mbien. 37Âpme ŋokŋaŋgat palaŋaŋ zet muluwaŋ zet ombemzemti tep palen kuwien. Ke kapigok kumpewien,

“KAPI ZISAS ZUDA AM EKŊENGALEN AMOBOTNAŊ.”

38Mti ekŋenaŋ an kambu titi zut Zisasmak ŋen betnaŋ penaset ma ŋen betnaŋ alomeset tewen gwilimaŋ idowien. 39Âpme am keeset mebe kokot mbien ekŋenaŋ ŋok kiliŋ kiliŋ mti Zisas tipkwasisi zet pigok dunduwien, 40“Geŋ an kapiyaŋ Kawawaŋgalen sesewat mka temaŋ asekmatopme neman ewe bepmulup mimi tugat keŋan etaŋ walalagalen zewanan! Geŋ penaŋ Kawawaŋgat Nemuŋaŋ beme gitaŋgat sekdi aŋgalaŋti tewengatnaŋ kwatot!”

41Sepem kegogak sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ma zii zet zikat indanda ma sesewat mka temaŋgalen an damuŋ ekŋenaŋ pep msamti pep palen pigok dunduwien, 42“Egaŋ am notnaŋ mukulem mamiindenaŋ ikŋaŋgat sekŋaŋ ŋep ku mukulem mpein! Ek Islael ekŋengalen Amobotnaŋ bein bemelak tewengatnaŋ kwatopme nin ekti penaŋ nâmkiŋpesenup! 43Egaŋ Kawawaŋ nâmkiŋpemti manzein, ‘Neŋ Kawawaŋgat Nemuŋaŋ.’ Ŋep, kegogat kame taekmann Kawawaŋaŋ alak aŋgalaŋpesâpm manzemti ekne!” 44Sepem kegogak an kambu titi zut ekmak tewen idowienaŋ tipkwasisi zet dunduwun.

Zisas gakiye

(Mak 15:33-41; Luk 23:44-49; Zân 19:28-30)

45Tewen kuwienen ke tatnepeme tinsutnan beme msat ilindiŋ sopsop kume tambumbuyaŋ sumuŋ tatnepeme 3 kilok mee kegok beye. 46Tambum tatnepe 3 kilok mee kegok beme Zisasiyaŋ kwizet Ibulu zeleset omba pigok kuye,

“Eloi, Eloi, lama sabaktani?”
(Sam 22:1)

Zet ke yaŋaŋ pigok, “Kawawaŋŋ, Kawawaŋŋ, geŋ kwilekiyet katiknenak?”

47Kegok kume am notnaŋ sokŋan ke tabien ekŋenaŋ nâmti pigok zewien, “An piwan Ilaiza golaŋ zenze an itnaŋaŋ egaŋ mukulem mpepeyelen takun.”

48Âpme ekŋenmagengatnaŋ ŋenaŋ sakwep winde bem meti kwilekiŋen yembem nemboŋ ke mti wain tu akŋaŋ keyet keŋan pemetopme mwati pum kasetnaŋ dukŋan bem zampemti Zisas same niniyelen mge. 49Kegok msât mgeyaŋgut am notnaŋ ekŋenaŋ zewien, “Petalak, kame tati ekmann Ilaizayaŋ koti mukulem mti mâtâtpesâpm manze ekne!”

50Kegok tazeme Zisasiyaŋ kwizet omba ewe kumti yek beye.

51Kegok mti gakime Kawawaŋgalen sesewat mka temanen utu kekek saŋgum teepmaŋ mapeme totatan ke sutnan temaŋ kauyetnan eselempeme mane mane kaim delaŋ zeye.
(27:51)Keyet yaŋaŋ amnaŋ nin ilak Kawawaŋaŋmagen ŋep mebegalen piliŋ sokbeye.
Mti mâkinaŋ mme msat titok mme nanzaŋ sambe epeewien
52ma am sum sambe kegok andeye. Âpme Kawawaŋgalen an imbi sambe nâmkiŋpepemak gakiwien ekŋen mbelak zemindeme mamaen wabien. 53Wati ekŋenaŋ sumin katipewien. Âpme Zisasiyaŋ gakikiengatnaŋ wage keyet palaŋaŋ Zelusalem mka teman mepme am sambeyaŋ indikbien.

54Kegok sokbeme kasa kuku ŋeŋaŋ ma kasa kuku an Zisasiyet damuŋ tabien ekŋenaŋ mâkinaŋ mge ma kwilekiki notnaŋ sambe ke sokbemmege ke ekti igagen penaŋ kiŋgati pigok zewien, “Penaŋ sukwep, an kapilak Kawawaŋgat Nemuŋaŋ penaŋ!”

55Imbi notnaŋ ekŋenaŋ kegogak sokŋanik tati Zisas ektitimti tapmambien. Imbi ekŋen ke eweŋan Galili msalen gwaenen mâpmamti mukulem mampemtemien. 56Ekŋen kemagengatnaŋ kwilin Malia Makdala mkaengatnaŋ ma Malia Zemsmak Zosep egegat mamit ma imbi ŋen Zebediyet imbiŋaŋ.

Zisas sekŋaŋ nanzaŋ enzuŋaŋ bempewien

(Mak 15:42-47; Luk 23:50-56; Zân 19:38-42)

57Âpme gasim beme an mânep milawatnaŋ temaŋ ŋen kwitnaŋ Zosep mkaŋaŋ kwitnaŋ Alimatia ek kegok Zisasiyet nemuŋaŋ mamtan egaŋ koti 58Pailetmagen meti Zisas sekŋaŋ mmet bembeyet yaŋkwesime Pailelaŋ kasa kuku anene ekŋenaŋ Zisasiyet sekŋaŋ ke Zosep sasayelen diindoye. 59Kegok mme Zosewaŋ mtoti saŋgum alakŋaŋaŋ sumuŋpeye. 60Kegok mpemti ikŋaŋgalen sum alakŋaŋ penaŋ nanzaŋ palakŋaŋ keŋan kakalimpeyeen keyet keŋan Zisasiyet sekŋaŋ bempemti nanzaŋ temaŋ ŋen wililime meti sum zetnaŋ bekek tapme mege. 61Âpme Malia Makdala mkaengatnaŋ ma Malia ŋen egelaŋ zimoselit sumeset ektapmambun.

Kasa kuku an ekŋenaŋ sum damuŋ tabien

62Âpme mseŋan Sabat tagoŋgo kan beye keyet sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ma Palisi ekŋenaŋ Pailetmagen meti ondekti 63ekŋenaŋ pigok zewien, “Amobotnaŋ, an dâsukitoŋ egaŋ alik mamtanen zet kapigok zeye, ‘Bet mulup mimi tuk delaŋ zeme neŋ ewe belak zem wabap.’ Kegok zeye ke nin nânup. 64Keyepmti mulup zet indamane sum ekdamuŋ mtapme bet mulup mimi tuk bewe. Mneti nembaŋane ekŋenaŋ meti sekŋaŋ kambu mkwawebepgat ma am ekŋenaŋ gakikiengatnaŋ belak zem walep koke zewepmagengat ke damuŋ mbanup. Zet alik mamti zeye keyaŋ dâsuki penaŋ bein keyaŋgulak zet dâsuki temaŋ penaŋ bam sokbesâpm keyaŋ dâsuki kukŋaŋgat ke sebempesâpm.” 65Zet ke kasa kuku ekŋenaŋ zeme Pailelaŋ ekŋengat kapigok zeye, “In kasa kuku an notnaŋ indatetimti sum weyaŋti penaŋ damuŋ mseip.” 66Kegok zeme ekŋenaŋ met sum weyaŋti damuŋ mimiyelen kasa kuku an indemti nanzaŋ sekekek ke welime mekindiŋ zeme tegaŋ melim kwalim mbien mneti amnaŋ tek ke mpemti kambu mmeseipmagen nâmti piliŋ zampewien.

Copyright information for NAF